Byggematerialer består ofte av flere sjikt. Under flisene kan det være fugemørtel, flislim, sparkel eller membran. Når du løsner en bit til analyse, sendes sjiktene som hører til samme konstruksjon, sammen i én prøvepose.
Hvorfor skal sjiktene ikke deles opp hjemme?
Asbest kan ikke avgjøres ut fra et sjikts farge eller plassering. Hvis du selv tar fra hverandre og sorterer hvert tynne sjikt, kan en del av materialet som skal undersøkes, falle helt bort. Samtidig blir prøven håndtert mer enn nødvendig.
En representativ bit viser laboratoriet hvordan materialoppbyggingen ser ut på stedet. En bit flis med fugemørtel og flislim igjen pakkes for eksempel som én prøve. Posen merkes med sted og materiale, for eksempel «bad, veggflis med underliggende sjikt».
Når trengs en pose til?
En prøve til trengs når du undersøker en annen materialoppbygging eller et tydelig annet sted. Baderomsveggens fliser og gulvets vinylbelegg hører ikke hjemme i samme pose. Materialer som er ulike og er lagt ved ulike oppussinger, bør også holdes adskilt.
En god tommelfingerregel
Hold sammen de sjiktene som løsner fra samme konstruksjon. Legg ulike konstruksjoner, ulike materialer og tydelig ulike steder i separate poser. Da forblir prøven forståelig, og resultatet kan knyttes til stedet der biten ble tatt.
Hvis du er usikker, gi prøven et så praktisk navn som mulig. Et nøyaktig sted og en beskrivelse av materialet er viktigere enn at hvert sjikt har riktig teknisk navn.